Ville bare si at i dag har meg og pusen min vært forlova i 4 måneder :) Jeg elsker deg så vanvittig mye og husker kvelden du fridde som om d var i går. D var en fantastisk dag som jeg alltid kommer til å huske, samme med dagen vi ble sammen og dagen du sa du elsket meg. Den var utrolig. Jeg prøver å støtte deg så godt jeg kan gjennom denne vanskelige tiden og syns d er urettferdig at noen må gjennom d å miste 2 i familien på et halvt år. Ingen fortjener noe sånt.
Jeg kommer til å elske deg for alltid og klarer nesten ikke vente til vi skal flytte sammen alene:) Uten foreldre og mas/stress. D blir deilig d, og håper ikke d er lenge til.
Du er den søteste og snilleste personen i hele verden, du er rett og slett helt utrolig! Klarer ikke beskrive d, men må nesten kjenne deg som jeg gjør for å skjønne d. Og da skjønner man d virkelig.
Hadde vært masse hjerter her hvis ikke jeg visste at da klikker alt for de tror d er koder:P
Jeg elsker deg kjempemasse kjekken min <3
fredag 12. juni 2009
Stefar nr. 4
Nå har jeg sakt veldig mye om hvordan jeg endte opp med ny stefar, men ingenting om hvordan han er. Og her er d veldig mye å si.
Altså, han tenker BARE på penger. Er d salg med 2 for 1 kjører han gjerne langt, og lengre enn langt, bare for å få tak i tilbudet. Selv om dette sikkert koster mye mer i bensin enn han tjener på d. Han kjører også rundt å leter etter disse tilbudene og hvor han kan få kjøpt ting billig, mer bensin. Og når han kommer hjem gjør han ikke annet enn å skryte av at han fant dette tilbudet og sparte masse penger.
Ellers er an litt hissig hvis jeg kan kalle d d. Han eksploderer for ingenting. Etter han kom måtte vi begynne å vaske vårt eget tøy, og rydder vi ikke inn etter oss blir d helvete. En dag glemte vi å rydde inn talerkenene og da fikk vi ikke middag neste dag. Han er dritstreng med sønnen sin (min forlovede) Og blir ikke fornøyd med noenting. Sikker på at vi kunne rydda og vaska hele huset, men han hadde klagd på en bitte liten uvesentlig ting med en gang han kom inn døra. Han bleier å gjøre d, eller med en gang vi kommer inn. D er liksom ikke "Hei, dere glemte tallerkenene på bordet" d er mer sånn "Kom dere inn her og fjern de tallerkenene med ei gang!!!!"
Og så er han dritstreng med Pia (bikkja vår, liten, søt og svart) Hun får ikke lov til en dritt lenger. Hun kan ikke være på kjøkkenet, ikke være med oss når vi spiser, ikke være NÆR stolen hans (som jeg kommer tilbake til) eller tisse på tarassen vår (hun må helt ut på plenen, og d er stress!) Og ei gang skulle hun til å tisse der, og han tok ho skikkelig hardt så hun skreik. Da ble jeg sur på han, man han bryr seg ikke. Han klarer ikke diskutere ei gang, hver gang jeg snakker til han kommer han med ett stygt tryne og gjør sånn barslig "nænænænænæ!" Hvis dere skjønner, og detter er grusomt irriterende. Også sier han at han ikke orker at jeg skal diskutere, så gidder ikke jeg heller og stopper, men han fortsetter å si at jeg har feil i 5 min før han kan gi seg. HERREGUD!
Også den stolen hans, skulle tro den var verd 3 mill.. Lillesøstra mi for nesten ikke lov til å være nær den, og hvis hun har litt klissete hender og vil opp i den sender han henne inn på rommet. Han og mamma sitter der ofte begge to, men meg og Kenneth for ikke lov til å sitte begge i. Forklaringa hans var at hvis den gikk i stykker når de satt oppi var d jo hans ansvar. Derfor får ikke vi lov. Og så klager han når Pia skraper litt borti den for "den blir jo slitt". Merkelig at d ikke er noen merker på sofaen da, for der er Pia hele tiden.
ALT han gjør er å klage og styre mamma. Jeg liker han ikke, men trodde han var snill i begyndelsen, men virkelig ikke nå lenger. Mamma er sur på meg for jeg har ikke likt noen av stefedrene mine, og d syns hun er dårlig gjort. Som om jeg bare har stilt meg inn for å ikke like de. Noe jeg ikke har noen grunn til, for jeg vet jo at mamma og min far ikke kommer til å bli sammen, ikke har de vært d heller. Jeg kan skjønne at skilsmisse-barn ikke liker stefedrene sine, og jeg likte virkelig ikke stemora mi først heller, for faren min var gift med ei ann før d som jeg likte, men med mamma har jeg jo ingen annen grunn til å ikke like de annet enn at de alle har vært store drittsekker, alle sammen. Og mamma vet d godt, men d er bare d at jeg finner ut av d lenge før henne, så da blir hun sur på meg for da er d jeg som "ødelegger".
Takk mamma..
Altså, han tenker BARE på penger. Er d salg med 2 for 1 kjører han gjerne langt, og lengre enn langt, bare for å få tak i tilbudet. Selv om dette sikkert koster mye mer i bensin enn han tjener på d. Han kjører også rundt å leter etter disse tilbudene og hvor han kan få kjøpt ting billig, mer bensin. Og når han kommer hjem gjør han ikke annet enn å skryte av at han fant dette tilbudet og sparte masse penger.
Ellers er an litt hissig hvis jeg kan kalle d d. Han eksploderer for ingenting. Etter han kom måtte vi begynne å vaske vårt eget tøy, og rydder vi ikke inn etter oss blir d helvete. En dag glemte vi å rydde inn talerkenene og da fikk vi ikke middag neste dag. Han er dritstreng med sønnen sin (min forlovede) Og blir ikke fornøyd med noenting. Sikker på at vi kunne rydda og vaska hele huset, men han hadde klagd på en bitte liten uvesentlig ting med en gang han kom inn døra. Han bleier å gjøre d, eller med en gang vi kommer inn. D er liksom ikke "Hei, dere glemte tallerkenene på bordet" d er mer sånn "Kom dere inn her og fjern de tallerkenene med ei gang!!!!"
Og så er han dritstreng med Pia (bikkja vår, liten, søt og svart) Hun får ikke lov til en dritt lenger. Hun kan ikke være på kjøkkenet, ikke være med oss når vi spiser, ikke være NÆR stolen hans (som jeg kommer tilbake til) eller tisse på tarassen vår (hun må helt ut på plenen, og d er stress!) Og ei gang skulle hun til å tisse der, og han tok ho skikkelig hardt så hun skreik. Da ble jeg sur på han, man han bryr seg ikke. Han klarer ikke diskutere ei gang, hver gang jeg snakker til han kommer han med ett stygt tryne og gjør sånn barslig "nænænænænæ!" Hvis dere skjønner, og detter er grusomt irriterende. Også sier han at han ikke orker at jeg skal diskutere, så gidder ikke jeg heller og stopper, men han fortsetter å si at jeg har feil i 5 min før han kan gi seg. HERREGUD!
Også den stolen hans, skulle tro den var verd 3 mill.. Lillesøstra mi for nesten ikke lov til å være nær den, og hvis hun har litt klissete hender og vil opp i den sender han henne inn på rommet. Han og mamma sitter der ofte begge to, men meg og Kenneth for ikke lov til å sitte begge i. Forklaringa hans var at hvis den gikk i stykker når de satt oppi var d jo hans ansvar. Derfor får ikke vi lov. Og så klager han når Pia skraper litt borti den for "den blir jo slitt". Merkelig at d ikke er noen merker på sofaen da, for der er Pia hele tiden.
ALT han gjør er å klage og styre mamma. Jeg liker han ikke, men trodde han var snill i begyndelsen, men virkelig ikke nå lenger. Mamma er sur på meg for jeg har ikke likt noen av stefedrene mine, og d syns hun er dårlig gjort. Som om jeg bare har stilt meg inn for å ikke like de. Noe jeg ikke har noen grunn til, for jeg vet jo at mamma og min far ikke kommer til å bli sammen, ikke har de vært d heller. Jeg kan skjønne at skilsmisse-barn ikke liker stefedrene sine, og jeg likte virkelig ikke stemora mi først heller, for faren min var gift med ei ann før d som jeg likte, men med mamma har jeg jo ingen annen grunn til å ikke like de annet enn at de alle har vært store drittsekker, alle sammen. Og mamma vet d godt, men d er bare d at jeg finner ut av d lenge før henne, så da blir hun sur på meg for da er d jeg som "ødelegger".
Takk mamma..
Abonner på:
Innlegg (Atom)