Kjeller

I dag fikk jeg mamma til å ta bilder av kjelleren, og sende dem til meg. Ville bare vise alle hvor flinke vi (Meg og Kenneth + mamma) har vært.

Vi har ryddet og kastet. Pusset og sparklet og pusset igjen. Grunnet, malt og beiset. Feiet, støvsugd og vasket. Lagt gulv og og hentet soffa (endelig) som vi har kjøpt selv. Og en dag var vi tilfeldigvis på finn.no for å lete etter banankasser, og snublet over et flott stuebord i Vennesla som var gratis! Så vi hentet det dagen etter:) 

Sånn så det ut før, rett etter at stefar nr 4 flyttet ut:

Sånn ser det ut nå!: Litt av en forskjell, nesten ferdig, men enda ingen lister.

Detter er vår vakre soffa som vi har kjøpt helt selv og bordet vi fikk:

Vi har dessverre ikke fått begynt på sverommet enda, så det er fælt og rotete:

Heldigvis er det enda en mnd til vi skal flytte, så vi har jo litt tid. Og når vi flytter kan vi bo litt på mitt gamle rom så vi får gjort det ferdig =)

Men vi har allerede begynt å pakke litt smått og stort. Kenneth og mamma var og hentet banankasser i går, så her er det fullt:

Ser ikke ut som om det går ann å gå ut av døra en gang, men det gjør det:P Skal man flytte er det lurest å begynne tidlig, for da blir man ferdig tidlig også=) Så vi får bare leve med rotet.

Katt!

Kiki skal få det beste av det beste og vi har funnet ut av hva vi skal kjøpe til han :) 

Nr. 1: Vann"skål" som holder vannet i bevegelse. Den holder vannet kaldt, renser det og lyden stimulerer tørsten.

Nr 2:En sinnsykt kul katteseng i svart med sebrapute.

Nr 3: Kiki! Måtte bare vise at han macher. Hehe

Nr 4: Drittøff matskål med fiskeben motiv.

Nr 5: Fôrbag som rommer 10 kg. Mye bedre enn de store, flate posene fôret kommer i.

Nr 6: En utrolig praktisk hjørne kattedo, som det er umulig å søle fra.

Vi gleder oss veldig til å få han, og håper vi kan få han litt før tida :D

Alt mulig oppsumering

Skal vi se. Det har skjedd så masse i det siste.

Altså, vi holder på å pusse opp kjelleren til mamma (som vi snart skal flytte inn i).

Mammas bil ble kondendert.

Og vi skal få katt til sommeren.

Kjelleren er kjedelig, det går sent og det er masse å gjøre på veldig kort tid. Den skal gå fra fuktig råkjeller til fin, koselig leilighet. Eller.. Hvertfall levelig leilighet. For vi orker ikke bo her mer. Nå, som nettet virker, er en skjelden avfære. Og siden det skal være inkludert i leien, er det ekstremt irriterende når det aldri funker. Så vi skal flytte ut 15. mars. Og da må hvertfall stuen i kjelleren være ferdig. Så vi kan sette inn alle tingene der. Men vi har masse ting igjen, før det er ferdig. Nok om det..

Mammas bil sto på parkeringsplassen utenfor huset, som den alltid gjør, en torsdags morgen i begyndelsen i februar. Den aner fred og ingen fare, helt til søppelbilen kommer og rygger over den! Hele panseret ble knust og alle som gikk og kjørte forbi stirret der den sto alene og smadra.

Senere måtte den bli fraktet til verkstedet, der vi fikk en lånebil. En uten hengerfeste. Så planene om å kjøre på søppla gikk i dass. Etter noen dager fikk mamma beskjed om at den måtte kondenderes. Og hun kunne bare ha lånebilen til lørdag. Altså, hun må kjøpe ny bil innen lørdag. Fordi hun kunne bare ha lånebilen 10 dager etter man får beskjed om at bilen blir kondendert. Selv om hun ikke får forsikringspengene før om lenge. Hvordan kan de regne med at man har penger til ny bil? Det var jo ikke mammas feil, men hun har måtte styre med papirer, kjøp av ny bil, skrape sammen penger til ny bil og være i 10 dager uten hengerfeste og med en bitteliten bil. Helt utrolig.. Heldigvis har hun funnet en bil nå og kjøper den i dag =)

I tillegg til alt dette maset skal vi få katt til sommeren. 

Ei venninne av meg, Kristin, har 6 katter. En av dem heter Kiki og er stor, svart, ekstremt lat og kosete. Ikke som noen annen katt jeg har møtt før. Man kan vise ham et tegn og så kommer han hoppende opp på fanget og forventer kos ^^ Jeg forelsket meg i ham fra første stund, og drev å tullet med at jeg ville ha han og skulle stikke av med han da hun ikke så på. Tilbake tullet hun med at hvis jeg tok han skulle hun ta hunden vår Pia. Og det kunne jeg jo ikke ha noe av.

En dag fikk jeg beskjed av Kristin at jeg måtte komme på facebook. Jeg gjorde dette å ble møtt av spørsmålet: Vil du ha Kiki? Stefaren hennes hadde nemli blitt så lei av alle kattene at hun hadde fått streng beskjed om at alle måtte være ute i løpet av neste uke. Skrekkslagen som jeg ble, måtte jeg jo si at jeg hadde veldig lyst, men måtte snakke med mamma først. Hun er nemlig allergisk. 

Etter en lang diskusjon med mamma kom jeg fram til at det var greit :P Men stefaren ombestemte seg og fant ut at det bare var noen katter han var lei av. Så Kiki fikk bli. Alt endte med at vi får han til sommeren, for da skal Kristin flytte. Hun vil ikke etterlate han der, men heller gi ham til meg^^ 

                                                      Pia! Vår flotte pommeranien =)

                                             Kiki! Som vi for til sommeren (den svarte)

Hjemmeskole

Sitter hjemme alene og har enda ikke falt for fristelsen. Altså å skru på tven. Vi har nemlig studiedag, og da er det meningen at man skal studere. Noe jeg har veldig problemer med. Jeg er ferdig med matten og geografien (hvertfall nesten) men klarer ikke begynne på neste oppgave. Hovedoppgaven, essayet.

Å skrive et essay er jo i grunnen ikke noe problem, men når oppgavene er så vanskelige at men ikke vet hvilken man kan best og derfor skal velge, og i tillegg har en veldig fin pc med msn og facebook, er det ikke så lett lenger. 

Jaja, er jo 1 uke til levering. Men plutelig er det ikke så lenge likevel.
Nok en bortkastet dag. 

Fridtjof Nilsen

Vil gjerne skrive ett innlegg til ære for Fridtjof.

Først skal jeg bare presentere hvordan vi var i familie. Altså, hadde han levd til desember, hadde han og mormor vært gift i 20 år. Han var akkurat som en bestefar for meg. Og d at han skulle dø nå, 54 år gammel, av kreft, var forferdelig. Nok om døden, har skal livet han hedres.

Han var en utrolig god mann, som tok imot mormor og hennes 3 døtre helt fantastisk. Selv kunne han ikke få barn, men likevel fikk han 3 på en gang. Og d tror jeg han var veldig takknemlig for. Han hadde også hele livet drømt om å bli fisker, Flekkerøygutt som han var, og dette ønske fikk han også oppfylt før hans tid var omme. 

Han var også kjempegod til å lage mat, og jeg kommer til å savne sammenkomstene våre på øya med hele familien hvor han disket opp med masse godt. Verdens beste komper lagde han også. Ingenting kan måle seg med dem.

Og der kom tårene ja.. 

Savner kroa og alle de gode tidene vi hadde der. Jeg var liten og fikk spise all isen jeg hadde lyst på. Og d var der jeg møtte familien, og feirte jul. Og Fridtjof lagde all julematen. Han trivdes nok på kjøkkenet, men d var nok godt for han å komme tilbake på øya, og å bli fisker. D var der han hørte hjemme. Hjemme på kjøkkenet og kokkelere for familie og ute på havet. 

D at han ble med mormor selv etter slaget er beundringsverdig. Der har vi ordet. Beundringsverdig, d var d Fridtjof var. Jeg beundrer motet hans. Han var alltid seg selv, og hadde vondt lenge, men ville ikke bry noen med d.
Han sto på, selv til siste slutt..

Vi kommer aldri til å glemme vår Fikkoff/Joffen.
Du lever evig, i minnene våre.

Min drømmeprins =)

Ville bare si at i dag har meg og pusen min vært forlova i 4 måneder :) Jeg elsker deg så vanvittig mye og husker kvelden du fridde som om d var i går. D var en fantastisk dag som jeg alltid kommer til å huske, samme med dagen vi ble sammen og dagen du sa du elsket meg. Den var utrolig. Jeg prøver å støtte deg så godt jeg kan gjennom denne vanskelige tiden og syns d er urettferdig at noen må gjennom d å miste 2 i familien på et halvt år. Ingen fortjener noe sånt.

Jeg kommer til å elske deg for alltid og klarer nesten ikke vente til vi skal flytte sammen alene:) Uten foreldre og mas/stress. D blir deilig d, og håper ikke d er lenge til.

Du er den søteste og snilleste personen i hele verden, du er rett og slett helt utrolig! Klarer ikke beskrive d, men må nesten kjenne deg som jeg gjør for å skjønne d. Og da skjønner man d virkelig.

Hadde vært masse hjerter her hvis ikke jeg visste at da klikker alt for de tror d er koder:P

Jeg elsker deg kjempemasse kjekken min <3

Stefar nr. 4

Nå har jeg sakt veldig mye om hvordan jeg endte opp med ny stefar, men ingenting om hvordan han er. Og her er d veldig mye å si.

Altså, han tenker BARE på penger. Er d salg med 2 for 1 kjører han gjerne langt, og lengre enn langt, bare for å få tak i tilbudet. Selv om dette sikkert koster mye mer i bensin enn han tjener på d. Han kjører også rundt å leter etter disse tilbudene og hvor han kan få kjøpt ting billig, mer bensin. Og når han kommer hjem gjør han ikke annet enn å skryte av at han fant dette tilbudet og sparte masse penger.

Ellers er an litt hissig hvis jeg kan kalle d d. Han eksploderer for ingenting. Etter han kom måtte vi begynne å vaske vårt eget tøy, og rydder vi ikke inn etter oss blir d helvete. En dag glemte vi å rydde inn talerkenene og da fikk vi ikke middag neste dag. Han er dritstreng med sønnen sin (min forlovede) Og blir ikke fornøyd med noenting. Sikker på at vi kunne rydda og vaska hele huset, men han hadde klagd på en bitte liten uvesentlig ting med en gang han kom inn døra. Han bleier å gjøre d, eller med en gang vi kommer inn. D er liksom ikke "Hei, dere glemte tallerkenene på bordet" d er mer sånn "Kom dere inn her og fjern de tallerkenene med ei gang!!!!"

Og så er han dritstreng med Pia (bikkja vår, liten, søt og svart) Hun får ikke lov til en dritt lenger. Hun kan ikke være på kjøkkenet, ikke være med oss når vi spiser, ikke være NÆR stolen hans (som jeg kommer tilbake til) eller tisse på tarassen vår (hun må helt ut på plenen, og d er stress!) Og ei gang skulle hun til å tisse der, og han tok ho skikkelig hardt så hun skreik. Da ble jeg sur på han, man han bryr seg ikke. Han klarer ikke diskutere ei gang, hver gang jeg snakker til han kommer han med ett stygt tryne og gjør sånn barslig "nænænænænæ!" Hvis dere skjønner, og detter er grusomt irriterende. Også sier han at han ikke orker at jeg skal diskutere, så gidder ikke jeg heller og stopper, men han fortsetter å si at jeg har feil i 5 min før han kan gi seg. HERREGUD!

Også den stolen hans, skulle tro den var verd 3 mill.. Lillesøstra mi for nesten ikke lov til å være nær den, og hvis hun har litt klissete hender og vil opp i den sender han henne inn på rommet. Han og mamma sitter der ofte begge to, men meg og Kenneth for ikke lov til å sitte begge i. Forklaringa hans var at hvis den gikk i stykker når de satt oppi var d jo hans ansvar. Derfor får ikke vi lov. Og så klager han når Pia skraper litt borti den for "den blir jo slitt". Merkelig at d ikke er noen merker på sofaen da, for der er Pia hele tiden.

ALT han gjør er å klage og styre mamma. Jeg liker han ikke, men trodde han var snill i begyndelsen, men virkelig ikke nå lenger. Mamma er sur på meg for jeg har ikke likt noen av stefedrene mine, og d syns hun er dårlig gjort. Som om jeg bare har stilt meg inn for å ikke like de. Noe jeg ikke har noen grunn til, for jeg vet jo at mamma og min far ikke kommer til å bli sammen, ikke har de vært d heller. Jeg kan skjønne at skilsmisse-barn ikke liker stefedrene sine, og jeg likte virkelig ikke stemora mi først heller, for faren min var gift med ei ann før d som jeg likte, men med mamma har jeg jo ingen annen grunn til å ikke like de annet enn at de alle har vært store drittsekker, alle sammen. Og mamma vet d godt, men d er bare d at jeg finner ut av d lenge før henne, så da blir hun sur på meg for da er d jeg som "ødelegger".

Takk mamma..