Hjemmeskole

Sitter hjemme alene og har enda ikke falt for fristelsen. Altså å skru på tven. Vi har nemlig studiedag, og da er det meningen at man skal studere. Noe jeg har veldig problemer med. Jeg er ferdig med matten og geografien (hvertfall nesten) men klarer ikke begynne på neste oppgave. Hovedoppgaven, essayet.

Å skrive et essay er jo i grunnen ikke noe problem, men når oppgavene er så vanskelige at men ikke vet hvilken man kan best og derfor skal velge, og i tillegg har en veldig fin pc med msn og facebook, er det ikke så lett lenger. 

Jaja, er jo 1 uke til levering. Men plutelig er det ikke så lenge likevel.
Nok en bortkastet dag. 

Fridtjof Nilsen

Vil gjerne skrive ett innlegg til ære for Fridtjof.

Først skal jeg bare presentere hvordan vi var i familie. Altså, hadde han levd til desember, hadde han og mormor vært gift i 20 år. Han var akkurat som en bestefar for meg. Og d at han skulle dø nå, 54 år gammel, av kreft, var forferdelig. Nok om døden, har skal livet han hedres.

Han var en utrolig god mann, som tok imot mormor og hennes 3 døtre helt fantastisk. Selv kunne han ikke få barn, men likevel fikk han 3 på en gang. Og d tror jeg han var veldig takknemlig for. Han hadde også hele livet drømt om å bli fisker, Flekkerøygutt som han var, og dette ønske fikk han også oppfylt før hans tid var omme. 

Han var også kjempegod til å lage mat, og jeg kommer til å savne sammenkomstene våre på øya med hele familien hvor han disket opp med masse godt. Verdens beste komper lagde han også. Ingenting kan måle seg med dem.

Og der kom tårene ja.. 

Savner kroa og alle de gode tidene vi hadde der. Jeg var liten og fikk spise all isen jeg hadde lyst på. Og d var der jeg møtte familien, og feirte jul. Og Fridtjof lagde all julematen. Han trivdes nok på kjøkkenet, men d var nok godt for han å komme tilbake på øya, og å bli fisker. D var der han hørte hjemme. Hjemme på kjøkkenet og kokkelere for familie og ute på havet. 

D at han ble med mormor selv etter slaget er beundringsverdig. Der har vi ordet. Beundringsverdig, d var d Fridtjof var. Jeg beundrer motet hans. Han var alltid seg selv, og hadde vondt lenge, men ville ikke bry noen med d.
Han sto på, selv til siste slutt..

Vi kommer aldri til å glemme vår Fikkoff/Joffen.
Du lever evig, i minnene våre.

Min drømmeprins =)

Ville bare si at i dag har meg og pusen min vært forlova i 4 måneder :) Jeg elsker deg så vanvittig mye og husker kvelden du fridde som om d var i går. D var en fantastisk dag som jeg alltid kommer til å huske, samme med dagen vi ble sammen og dagen du sa du elsket meg. Den var utrolig. Jeg prøver å støtte deg så godt jeg kan gjennom denne vanskelige tiden og syns d er urettferdig at noen må gjennom d å miste 2 i familien på et halvt år. Ingen fortjener noe sånt.

Jeg kommer til å elske deg for alltid og klarer nesten ikke vente til vi skal flytte sammen alene:) Uten foreldre og mas/stress. D blir deilig d, og håper ikke d er lenge til.

Du er den søteste og snilleste personen i hele verden, du er rett og slett helt utrolig! Klarer ikke beskrive d, men må nesten kjenne deg som jeg gjør for å skjønne d. Og da skjønner man d virkelig.

Hadde vært masse hjerter her hvis ikke jeg visste at da klikker alt for de tror d er koder:P

Jeg elsker deg kjempemasse kjekken min <3

Stefar nr. 4

Nå har jeg sakt veldig mye om hvordan jeg endte opp med ny stefar, men ingenting om hvordan han er. Og her er d veldig mye å si.

Altså, han tenker BARE på penger. Er d salg med 2 for 1 kjører han gjerne langt, og lengre enn langt, bare for å få tak i tilbudet. Selv om dette sikkert koster mye mer i bensin enn han tjener på d. Han kjører også rundt å leter etter disse tilbudene og hvor han kan få kjøpt ting billig, mer bensin. Og når han kommer hjem gjør han ikke annet enn å skryte av at han fant dette tilbudet og sparte masse penger.

Ellers er an litt hissig hvis jeg kan kalle d d. Han eksploderer for ingenting. Etter han kom måtte vi begynne å vaske vårt eget tøy, og rydder vi ikke inn etter oss blir d helvete. En dag glemte vi å rydde inn talerkenene og da fikk vi ikke middag neste dag. Han er dritstreng med sønnen sin (min forlovede) Og blir ikke fornøyd med noenting. Sikker på at vi kunne rydda og vaska hele huset, men han hadde klagd på en bitte liten uvesentlig ting med en gang han kom inn døra. Han bleier å gjøre d, eller med en gang vi kommer inn. D er liksom ikke "Hei, dere glemte tallerkenene på bordet" d er mer sånn "Kom dere inn her og fjern de tallerkenene med ei gang!!!!"

Og så er han dritstreng med Pia (bikkja vår, liten, søt og svart) Hun får ikke lov til en dritt lenger. Hun kan ikke være på kjøkkenet, ikke være med oss når vi spiser, ikke være NÆR stolen hans (som jeg kommer tilbake til) eller tisse på tarassen vår (hun må helt ut på plenen, og d er stress!) Og ei gang skulle hun til å tisse der, og han tok ho skikkelig hardt så hun skreik. Da ble jeg sur på han, man han bryr seg ikke. Han klarer ikke diskutere ei gang, hver gang jeg snakker til han kommer han med ett stygt tryne og gjør sånn barslig "nænænænænæ!" Hvis dere skjønner, og detter er grusomt irriterende. Også sier han at han ikke orker at jeg skal diskutere, så gidder ikke jeg heller og stopper, men han fortsetter å si at jeg har feil i 5 min før han kan gi seg. HERREGUD!

Også den stolen hans, skulle tro den var verd 3 mill.. Lillesøstra mi for nesten ikke lov til å være nær den, og hvis hun har litt klissete hender og vil opp i den sender han henne inn på rommet. Han og mamma sitter der ofte begge to, men meg og Kenneth for ikke lov til å sitte begge i. Forklaringa hans var at hvis den gikk i stykker når de satt oppi var d jo hans ansvar. Derfor får ikke vi lov. Og så klager han når Pia skraper litt borti den for "den blir jo slitt". Merkelig at d ikke er noen merker på sofaen da, for der er Pia hele tiden.

ALT han gjør er å klage og styre mamma. Jeg liker han ikke, men trodde han var snill i begyndelsen, men virkelig ikke nå lenger. Mamma er sur på meg for jeg har ikke likt noen av stefedrene mine, og d syns hun er dårlig gjort. Som om jeg bare har stilt meg inn for å ikke like de. Noe jeg ikke har noen grunn til, for jeg vet jo at mamma og min far ikke kommer til å bli sammen, ikke har de vært d heller. Jeg kan skjønne at skilsmisse-barn ikke liker stefedrene sine, og jeg likte virkelig ikke stemora mi først heller, for faren min var gift med ei ann før d som jeg likte, men med mamma har jeg jo ingen annen grunn til å ikke like de annet enn at de alle har vært store drittsekker, alle sammen. Og mamma vet d godt, men d er bare d at jeg finner ut av d lenge før henne, så da blir hun sur på meg for da er d jeg som "ødelegger".

Takk mamma..

Mer hamsterunger <3

Våkst har de hvertfall, og her gjesper til og med den ene ^^

Så kunne vi endelig holde dem! Og d var helt supert, de sovna i hendene våres og så ut til å stortrives:)

Måtte bare vise hvor små de er i forhold til meg, for de er så bitte små :)

Og de har fått masse lurvete og god pels og er helt hypre. Går nesten ikke ann og holde de, for de løper rett ut av hendene våre. Og d å ta bilde er enda verre:P Men hvis de først finner seg til rette i noens armkrok er saken enkel =) Hun orange der skal vi faktisk beholde og hun heter Mimmi. Hun andre vi skal beholde heter Sussa og hun er en albino. 

Vi vurderte litt å beholde 2 gutter også, men vi hadde ikke hatt tid til dem, så d hadde ikke vært rettferdig. Men hvis vi skulle gjort d, ville vi beholdt en som er dritlik sin far, og kalt han BK junior. Og en til som er husky farget og kalt han IQ :D Vet d navnet er så sinnsykt typisk meg, men d hadde vært så kult :)

HAHA!

Du trodde jeg var ferdig med å blogge, men neida :P Jeg er tilbake :D Og med en hel del nyheter.

1/2. Mamma og Egil er separert.

1. Meg og Kenneth er forlovet og ble d 12. februar.

2. Mamma har blitt sammen med faren til Kenneth og de er også forlovet (2 uker etter de møttes)

3. Både Kenneth og faren har flyttet inn hos oss.

4. Jeg har funnet ut av hva jeg vil bli, Jordmor.

5. Hamsterene til Kenneth har fått unger, 13 stk. De ble født natt til 25. mars og er i dag 3 dager.

Men d er bare nr. 5 jeg skal snakke om og sette inn bilder av i dag.

Her er den stolte faren:

Han er beige med en hvit stripe rundt magen og ryggen.

Og her er den gode moren:

Hun er helt svart.

Og her er ungene i dag, 3 dager gamle:

De har blitt svartere der de skal bli svarte i pelsen, så man kan se litt hvordan de kommer til å se ut. Nå piper de også høyere og oftere:)

Og er er de ganske nyfødte, 1 gangen vi så dem:

Jeg gleder meg kjempemye til Palmesøndeg for da kan vi holde dem for første gang:D Hvis vi holder dem noe før d, kan moren komme til å spise dem, fordi de lukter menneske, og d er jo litt synd.

Så jeg gleder meg skikkelig, for d klør i fingrene:P

D var alt, for denne gang =)