Alt mulig oppsumering

Skal vi se. Det har skjedd så masse i det siste.

Altså, vi holder på å pusse opp kjelleren til mamma (som vi snart skal flytte inn i).

Mammas bil ble kondendert.

Og vi skal få katt til sommeren.

Kjelleren er kjedelig, det går sent og det er masse å gjøre på veldig kort tid. Den skal gå fra fuktig råkjeller til fin, koselig leilighet. Eller.. Hvertfall levelig leilighet. For vi orker ikke bo her mer. Nå, som nettet virker, er en skjelden avfære. Og siden det skal være inkludert i leien, er det ekstremt irriterende når det aldri funker. Så vi skal flytte ut 15. mars. Og da må hvertfall stuen i kjelleren være ferdig. Så vi kan sette inn alle tingene der. Men vi har masse ting igjen, før det er ferdig. Nok om det..

Mammas bil sto på parkeringsplassen utenfor huset, som den alltid gjør, en torsdags morgen i begyndelsen i februar. Den aner fred og ingen fare, helt til søppelbilen kommer og rygger over den! Hele panseret ble knust og alle som gikk og kjørte forbi stirret der den sto alene og smadra.

Senere måtte den bli fraktet til verkstedet, der vi fikk en lånebil. En uten hengerfeste. Så planene om å kjøre på søppla gikk i dass. Etter noen dager fikk mamma beskjed om at den måtte kondenderes. Og hun kunne bare ha lånebilen til lørdag. Altså, hun må kjøpe ny bil innen lørdag. Fordi hun kunne bare ha lånebilen 10 dager etter man får beskjed om at bilen blir kondendert. Selv om hun ikke får forsikringspengene før om lenge. Hvordan kan de regne med at man har penger til ny bil? Det var jo ikke mammas feil, men hun har måtte styre med papirer, kjøp av ny bil, skrape sammen penger til ny bil og være i 10 dager uten hengerfeste og med en bitteliten bil. Helt utrolig.. Heldigvis har hun funnet en bil nå og kjøper den i dag =)

I tillegg til alt dette maset skal vi få katt til sommeren. 

Ei venninne av meg, Kristin, har 6 katter. En av dem heter Kiki og er stor, svart, ekstremt lat og kosete. Ikke som noen annen katt jeg har møtt før. Man kan vise ham et tegn og så kommer han hoppende opp på fanget og forventer kos ^^ Jeg forelsket meg i ham fra første stund, og drev å tullet med at jeg ville ha han og skulle stikke av med han da hun ikke så på. Tilbake tullet hun med at hvis jeg tok han skulle hun ta hunden vår Pia. Og det kunne jeg jo ikke ha noe av.

En dag fikk jeg beskjed av Kristin at jeg måtte komme på facebook. Jeg gjorde dette å ble møtt av spørsmålet: Vil du ha Kiki? Stefaren hennes hadde nemli blitt så lei av alle kattene at hun hadde fått streng beskjed om at alle måtte være ute i løpet av neste uke. Skrekkslagen som jeg ble, måtte jeg jo si at jeg hadde veldig lyst, men måtte snakke med mamma først. Hun er nemlig allergisk. 

Etter en lang diskusjon med mamma kom jeg fram til at det var greit :P Men stefaren ombestemte seg og fant ut at det bare var noen katter han var lei av. Så Kiki fikk bli. Alt endte med at vi får han til sommeren, for da skal Kristin flytte. Hun vil ikke etterlate han der, men heller gi ham til meg^^ 

                                                      Pia! Vår flotte pommeranien =)

                                             Kiki! Som vi for til sommeren (den svarte)