Meningen med livet og annet vas..

Nå begynner jeg å få følelsene igjen i tær og fingre etter turen vi var på i dag. Vi var næmlig på tur i hele dag med klassen og MK, mens d regnet og var iskaldt skulle vi tenne bål og "kose" oss -.- I tillegg skulle vi lage blåbærsuppe som de kalte d.. Den besto altså av 1liter blæbærsyltetøy, 1liter vann, 1/2 kopp sukker og 1/2 potetmel.. Dette skulle vi da altså koke på bålet og poenget var egentlig at vi skulle lage suppe av ting vi fant i naturen.. Altså, d var d de sa vi skulle gjøre, såeeh.. Ikke vet jeg. D jeg ville fram til var at d var en ekstremt tragisk tur og suppa smakte varmt, utvannet, oversukret blåbærsyltetøy.. Jeg liker liksom ikke vanlig blåbærsyltetøy engang. Men nå sitter jeg hvertfall her med 2 par ullsokker, stilongs og en tjukk genser xD

I morra skal jeg montere Ikeakjøkken med mamma og så må jeg til byen og kjøpe nynorskbok og ordliste og bursdagsgaver til de jeg skal i bursdag til på fredag (3stk som jeg ikke aner hva vil ha).. Og på fredag må jeg passe søstra mi (de har planeggingsdag i barnehagen også), gjøre lekser, så i bursdag :''D På lørdag skal jeg på kino (Fritt Vilt 2!!), så d kan jo gå begge veier, enten er den dritbra, eller så suuger den.. Og så skal jeg på familiemiddag på Noas Ark. And then the weekend's over.. :'( Så dette blir litt stress kan man si, men sånn er livet:P

Livet hadde da vært veldig kjedelig uten å ha noe å gjøre, hadde d ikke? Tiden går jo veldig mye senere hvis man ikke har noe å gjøre, men man lever jo ikke lenger forde.. Og da blir jo livet ganske meningsløst syns nå jeg.. Altså.. Livet er jo til for å gi liv til fler og holde menneskerasen levende osv, men hvis vi (jeg) tenker mer filosofisk og på følelser, tror jeg livet er til for å glede andre og å bli gledet av andre.. D eneste som er igjen når noen dør (hvis ikke de har funnet opp noe elns) er jo minnene fra tiden med personen.. Er d virkelig vits å, f.eks. gjøre noe i fylla som du ikke husker etterpå? Hvis ingen andre husker d heller, hva er d da? D skjedde jo, men d er jo ingenting lenger.. Borte. (Ikke missforstå, jeg forsvarer ikke urtoskap i fylla her altså:P)

D jeg mener er at hvis ikke vi hadde hatt minner, hva har vi da? D eneste vi har er jo fortida.. Nåtida er jo nå og blir til fortid as we speak, og framtiden vet vi ikke noe om nesten.. Og da når folk hadde dødd, ville de bare blitt borte? (Jeg tror ikke på himmelen, men tror liksom de blir igjen i minnene, ikke sjelen, men.. Personen blir jo ikke borte før alle som husker eller har hørt om personen også dør, tror jeg da:P) Så jeg tror meningen med livet er å skape gode minner for seg selv og andre.. +seff å føre menneskeheten videre og å prøve å sikre framtiden dems.